onsdag 21 januari 2009

Journalisters feil om GI-kost og diabetes

Nå har jeg ikke skrevet her på omtrent en uke men nå er jeg så frustrert så jeg må lette på hjertet mitt, selv om det förer til at jeg får enda vondere i kroppen. Men det er ihvertfald bedre enn igår da jeg i stort sett tilbrakte dagen i sengen. hPa under 990 klarer jeg bare ikke helst skal det väre 1010 hPa el höyere. Men nå er det altså bedre og jeg sitter her.

En av nyheterne i Sverige idag er at GI-kost skal hjelpe mot diabetes. Det er 3 saker i innlegget som er absolutt feil:

1) GI-kost er ikke en karbohydratfri kost men den er lav på raske karbohydrater. Det er en veldig forskjell. Karbohydrater finnes i all mat unntatt kjött og fisk/skalldyr og å leve på bare kjött vile gi oss en masse bristsykdommer.

2) De sier at mange diabetikere blir helt friske dette er umulig. For det 1:e må vi huske på at det finnes ulike typer av diabetes. Typ 2 (för kalt alders) diabetikere kan sikkert bli symptomfrie og derved ikke trenge å ta sin medisin lenger men de vil alltid väre i faresonen for å få tilbake symptomene om de ikke lever et ordentlig liv hva gjelder mat og motion men Typ 1 (för kalt barn-el ungdoms) diabetikere vil aldri kunne bli friske ettersom vi ikke kan produsere insulin i det hele tatt og derfor alltid må tilföre det. Men vi kan selvfölgelig bli bedre og i mange tilfeller senke hvor mye insulin vi må tilföre men helt fri fra insulin utenfra kan vi aldri bli - om vi ikke blir operert.

3) Så når de viser insulinspröyter og sier at de ikke trenges lenger ved GI-kost er dette absolutt feil da det gjelder typ 1 diabetikere. Men selvfölgelig skal også vi leve et så sunt liv som mulig men symptomfrie kan vi aldri bli på gjennom bare kost og et aktivt liv.

Alt dette gjelder selvsagt ikke bare GI-kosten uten all så kalt lavkarbohydratkost.

tisdag 13 januari 2009

Gamle papirer

På DIS-Norges chatt igår ble det diskutert gamle papirer og hva folk kan finne på å hive, dette etter et inlegg på Oddvarmjs blogg. I 1970 döde min mors grandonkel og så kort tid etterpå hans niece min mors tante som var enearving etter onkel Anders og mamma var enearving etter tante Aadel hvorfor vi kom i besiddelse av den gamle apotekergården på Rena - eneste, el ihvertfald et av veldig få hus som ble stående ved hovedgaten på Rena etter krigen, det er med på massevis av fotografier fra Rena stående mitt i hovedveien. Men nok om det. Da vi kom hjem fra England sommeren 1971 skulle selvsagt mamma rydde og ta vare på det hun ville ha kvar för hun og pappa solgte huset. Mamma visste godt at onkel Anders bla hadde slektforskning som hobby og ettersom han også var bibliofil fantes det massevis av särlig slektböker men også noen bygdeböker i hjemmet og disse fikk jeg lov å ta vare på. Men tilbake til mor og papirer hun fant omtrent 9-10 esker benevnt "Private papirer" ettersom hun var redd for at det kunne väre kjærlighetsbrev og lign så bestemte hun seg for å brenne alt sammen UTEN å se på det. Takk og lov gikk lokket av den siste esken og det viste seg at det slett ikke var noen kjærlighetsbrev uten utnevnelser til ulike presteembeder for, jeg tror det var 3, av vores aner. Bla en utnevnelse signert av Eidsvoldsmennene under den korte tid da Norge ikke var i union med hverken Danmark el Sverige. Dessvärre ble alle disse papirene som vi hadde i et bankfakk borte da noen fant ut at det ikke var noe å ha og hivet alt sammen i somres, selvfölgelig uten at jeg visste det. Vi har kopier på noe av det men slett ikke alt. Men man lurer jo på hva som fantes i de andre eskene. Så vær så snille hiv ikke noe för Dere er 100% sikre på at det virkelig ikke er noe å ha.

Onkel Anders hadde også en gammel Biedermeier sofa som husbestyrerinnen sa han hadde kjöpt på en auksjon hvorfor mine foreldre skjenket den bort. Da den ble båret ut oppdaget mamma at hans foreldres navn sto på ryggen og da angret hun seg men da var det jo for sent.

Han hadde også flere albumer som jeg, var jo bare 10 år gammel, dessvärre, rearrangerte billedene i, så nå aner vi ikke hvilke som satt sammen. Det er nok umulig å finne ut hvem som er på de forskjellige billedene - hvorfor har ikke DIS-Norge - som "Porträttfynd" på http://www.rotter.se/?

I hjemmet fantes også en bla en gjestebok og tilklippte silhuetter som har tilhört en av mine tiptipoldemördre.

Da min farfar döde i 1944 så hadde min far gitt en fetter av seg diverse böker og dokumenter fra deres fælles besteforeldres hjem disse fikk jeg mange år senere av fetteren ettersom han ikke heller var særlig interessert i dem. Som om gamle dokumenter ikke er av interesse for Dere gi dem til noen som kan väre interessert isteden for å hive dem.

söndag 11 januari 2009

Mikrofilm o mikrofiche

I går ble det mimret på DIS-Norges chatt om datorns barndom innen slektforskning. Jeg har tenkt å mimre litt om mikrofilmer og mikrofiche. For å ta det fra begynnelsen, hva gjelder meg da, så leste min far en artikkel i avisen om at man nå (1970?) kunne slektforske hjemmefra med hjelp av mikrofilm. Ettersom jeg allerede var interessert i slekten og hadde begynt å forske litt så syntes mine foreldre at det var ypperlig for meg. De ville jo gjerne at jeg skulle väre god i noe som ikke de andre ungene på skolen kunne, sånn at jeg forhåpentlig ikke skulle bli mobbet.

Sagt å gjort jeg begynte å låne mikrofilmer av i 1:e omgang svenske kirkeböker og det var ikke lenge för jeg fikk kjöpt meg en egen Vidiolog (mikrofilmsleser) ettersom det var problematisk å sitte på biblioteket som jo var allt annet enn sanert. Hjemme var det jo også mye enklere å sette seg nedpå uten å bestille plass. Husker at 1:e gang jeg ville låne med meg filmerne hjem så visste ikke biblioteket om det gikk ann men da ble pappa sint fordi biblioteket hadde visst i noen måneder at jeg skulle/hadde bestilt en leser. Etterpå har jeg fått låne alle typer mikrofilmer og senere også fiche også fra Riksarkivet i Finland hvorfra man egentlig ikke får låne materialet hjem.

Personlig synes jeg det er lettere å jobbe med fiche pga at det ikke gjör så vondt i hendene, selv om det gjör vondt men det er ofte mere å hente på filmerne ettersom de ofte inneholder flere böker hvilket fichene ikke gjör. En nakkdel med filmerne, särlig för, er at det kan ta lang tid for å få dem og iblandt fikk/får man dem i feil ordning.

Senere lånte jeg jo også annet enn kirkeböker men fant raskt ut at alt det jeg ville ha ikke fantes filmet hvorfor jeg trengte å besöke arkiv rundt om i särlig Norge og Sverige og det byr jo på mye större problemer.

Nå kompletterer jo internett og det som finnes på film/fiche hverandre i stor grad - men mye er jo selvsagt fortsatt ikke tilgjenglig utenfor arkivene. Jeg må inrömme at jeg ikke skjönner de som ikke låner det som ikke finnes på internett men finnes på fiche/film. Det virker på meg som om noen synes at finnes det ikke på nettet så finnes det ikke tilgjengelig.

Jeg må si at Petter Stenes forslag på slekthistorisk forum om at vi forskere kan bytte arkiv med hverandre höres veldig bra ut. Personlig er jeg villig å fremst hjelpe norske av svensk avstamming med å forske gjennom Genline som man jo må abbonere på, det er ikke gratis å lese kilder på nettet som det er i Norge, mot at noen forsker på noen av arkiverne i Sverige/Norge, og tildels også på kontinentet el på ADonline og digitala forskarsalen fra SVAR.

Mine foreldre lyktes til stor grad med å la meg slippe bli mobbet på skolen. Det värste jeg var med om hva gjaldt mobbing på skolen var ikke fra eleverne men fra svenskläreren som hakket på meg fordi jeg slektforsket og det var da ikke noe man skulle gjöre de döde var döde basta og av intet interesse. Hun fikk noen elever med seg men andre stöttet meg og det sluttet med at pappa tok affäre.

fredag 9 januari 2009

PC og mobil og litt av hva det betyr idag

DIS-Norges lederblogg idag handler om utviklingen av mobiler og laptopper de siste årene. Bare tenk på hvilken revolusjon det har värt. Da jeg begynte med slektforskning for over 40 år siden hadde jeg et kartotek der jeg noterte meg de vesentligste opplysningerne om mine slektninger og der kortene sto alfabetisk med henvisning til forskjellige permer. Det fungerte men det kunne ta en god stund å finne ut hvordan jeg var i slekt med et spesiellt menneske, nålevende el död. Nå er det bare noen klikk på datorn så finner den utav det uten noen problemer. Vil noen har opplysninger fra meg så er det atter igjen bare noen trykk - för måtte jeg skrive ned alt for hånd, hvilket kunne ta veldig lang tid. Å finne aneforlyster er heller ikke noen problemer og risken for dobbeltregistrering minsker selv om den fortsatt er der.

De som har tilgang til mobilt bredbånd kan jo også holde kontakten med chatten el forske selv om de ikke er på hjemmebane.

Og med PC:n kan man dels ha kontakt med mennesker da man selv orker dels chatte med hvem som helst uten å bli syk el be dem sanere seg.

Bare tenk på hvilken revolusjon mobilen er nå trenger man ikke å bli hjemme el när en telefon hele tiden mens man venter på at organkoordinatorn skal ringe.

torsdag 8 januari 2009

Geografiske navn

Idag har jeg ikke sittet så mye ved datorn etternsom det snedde i morres så jeg har veldig vondt i kroppen. Men har ihvertfald gått gjennem anerne på min farfars side og grovsortert orterne hva gjelder födsler og dödsfall men mye arbeid er igjen. Önsker at det fantes noen vei og gjöre det automatiskt men det gjör det vistnok ikke for det som kan gjöres i gedtreff blir jo ikke permament og likeså om man gjör det i word.

Som sees har jeg fått til tittel også så at det skal bli lettere å finne frem her.

Gi beskjed om Dere forandrer planerne

Nå kommer en oppfodring til alle "normale" tenk på hva Dere sier. Jeg fikk beskjed om at vaktmesteren skulle komme og fikse noe i leiligheten i går kveld hvorfor jeg overmedisinerte med alt hva det innebärer og så kom han ikke. Jeg må jo alltid medisinere ekstra om jeg skal treffe folk ettersom risken for särlig astma er alltfor stor ellers. Ettersom kroppen min ikke mår bra av overmedisinering så pröver jeg å unngå det i så stor grad som mulig.

I går hadde jeg en ny assistent som virker ok men jeg så ikke så mye av henne ettersom hun var nödt til å utföre flere erender for meg ute på byen. Blandt annet skulle hun hente medisiner mm på apoteket og det tar sin tid med de nye reglerne. Bare en medisin får hentes ut av gangen så må man sitte og vente igjen, dette er for at det skal gå raskere for dem som bare skal ha 1 medisin men det kan jo ta timer for oss andre. Idiotisk om jeg får si hva jeg mener. Skjönner ikke hvordan man kan finne på noe sånn. Hva med om vi måtte stelle oss i kö for hvert eneste produkt vi kjöpte i dagligvarehandelen?!

Til sist vil jeg si at en sykdom jeg önsker man kunne finne en bot for snarest er alzheimer. Igår hadde jeg en lang diskusjon rörende om en vei ligger när her el ikke. Vi bor i Sverige og veien ligger ikke så langt fra Oslo i Norge.

tisdag 6 januari 2009

Mediaplayer, teller og får hvem som helst ta oppdrag

Nå kommer andre inlegg her da. Har jo sagt at jeg skal skrive litt om hvordan det er å väre handikappet. Det er nemlig pga handikapp som jeg ikke har värt på chatten så mye idag - ble litt for mye skrivning igår. Idag fikk jeg litt tid til å jobbe med Media Player men ikke så mye som jeg ville ettersom jeg ikke fikk den hjelp jeg trengte idag.

Jeg har som Dere ser ikke fått til noen teller her heller enda ettersom jeg ikke har hatt mulighet å spörre om det på chatten men håper på at noen har mulighet å hjelpe meg imorgen om jeg kan sitte oppe da. Har dog en helt ny assistent imorgen ettermiddag og kveld så vi får vel se hva som kan bli gjort.

Fikk også en mail idag fra en mann som tar oppdrag og hadde funnet ut at jeg trolig er slekt med en av hans oppdragsgivere på disbyt. Men denne mannen som tar oppdrag har aldri jobbet med domböker og aner ikke hvordan man gjör det. Det gjelder et farsskap og han har tingslag, årtal og side men vet enda ikke hvordan han skal finne det. Hvordan kan man ta oppdrag om man ikke kan gjöre oppslag i domböker engang?4

måndag 5 januari 2009

Min 1:ste blogg og noe om meg selv

Dette er det 1:ste jeg skriver på bloggen min og det er ikke det letteste så vi får nå se hvordan det går. Jeg vil med en gang si at den kommer til å bli skrevet på skandinavisk (en blandning av svensk og norsk) hvilket jeg jo også er - svensk far og norsk mor (selv om hun har aner fra flere europeiske land).

Jeg har kalt den 999liv etter noe noen skrev om meg på DIS-Norges chat, se nedenfor, for noen dager siden.

Den kommer å handle mest om hvordan jeg har det til daglig. Det er ikke min mening å klage for mye og blir det for mye av det så håper jeg at Dere sier ifra. Men jeg tror, som mange rundt meg sier, at det skulle väre bra om vi som er multihandikappede også blogger mere og viser oss i det offentlige rom.

Jeg har gjort min störste hobby til mit jobb - slektsgranskning og lign i Sverige og Norge - ettersom jeg jo aldri skulle klare å ha et jobb uten burde bli 100% uföretrygget da jeg var 16 år. Dette nektet jeg uten leste videre å startet så et eget firma i 1984. Jeg har dog 50% uföretrygd ettersom jeg ikke klarer og leve på min firma, särlig pga handikappene mine.

Jeg har flere prosjekt gående da det gjelder og samle alle etterkommerne etter noen av mine forfedre og skrev faktisk en "bok" i 1978 rörende etterkommerne til min farfarsfarfar som jeg deltog med i Unga Forskare med. Noe år senere stilte jeg opp med "Mina anor". Det var göy. Ellers så har jeg deltatt i nesten alle av Sveriges Släktforskares förbundsstämmor med noen utstilling rundt om i Sverige.

Jeg tilbringer en hel del tid ved Dis-Norges chatt (URL irc://irc.disnorge.no/slektsprat) ettersom det er det eneste sted jeg har funnet at jeg kan omgåes mennesker uten å bli syk el väre til bry. Må si at det er blandt det beste som har skjedd meg og jeg önsker vi hadde noe lignende i Sverige også.

En annen fordel norske slektsforskere har foran oss i Sverige er at det er i prinsipp gratis å forske der så lenge man ikke trenger å reise runt ettersom veldig mye - men selvsagt ikke alt - ligger ute åpent for hvem som helst på nettet. Man trenger således ikke å betale dyre penger for et el flere abonnement som vi gjör her i Sverige.

Dessuten holder jeg på å samle inn matresept på ting som jeg og andre med samme type allergier og andre diettrestriksjoner kan spise.

Jeg leser gjerne historiske böker (särlig fra förindustrialismen) i mån av tid da ettersom det i 1:e rekke blir faktablad om slekt og mine handikapp.

Liker også og se på vitenskapsprogram og krim (särlig engelske) på TV. Blir mye TV-seende ettersom det ikke krever at man beveger musklerne for mye.

Samler dessuten på frimerker - särlig med historiske motiv, liker klassisk musikk og viser.