Landsmötet i DIS-Norge

For förste gang noensinne, tror jeg, har jeg kunnet fölge med på et landsmöte en hel dag uten å bli syk el väre til bry for andre. Kjempeflott. Synes virkelig at alle foreninger som har anledning skal sende landsmötene sine over nettet. Dessvärre fikk jeg ikke hört på alt på lördagen men söndag var jeg som sagt med. Det var 2 interesente foredrag også - särlig det om migrasjonen fra Norge för 1814 på söndagen. Håper at både og det på lördagen kommer ut på nettet. Håper dog at jeg husker feil da jeg ikke fikk med meg at Alf Christophersen ble hedret for alt han gjör med DIS-treff for det fortjener han og de andre som jobber med DIS-treff sannerlig. Det må jo väre en masse fritid som blir lagt ned på dugnad der.

Ellers har våren kommet på alvor her nå så nå blir det vel enda mindre skrevet her enn hva det har värt hittil iår. Kan dog allerede nå si at vi har 2 store begivenheter her i vår, min niece blir konfirmert 15/5 og broren hennes tar studenten (artium) 4/6. 17/5 skal selvsagt også feires om jeg ikke blir slått ut den helgen med konfirmasjon og flere slektninger på besök.

Men vil avslutte med en stor takk til DIS-Norge og särlig Simen som gjorde det mulig for meg å fölge med på landsmötet.

Donasjon og retten til sin egen död

Dette ble ikke liggende först så lenge i mars men det er så viktig så jeg velger å legge det överst igjen.

Idag har jeg sett 2 programmer som virkelig berörer meg nemlig dels et avsnitt av Dr Phil der han forsökte å kompromisse mellom et ektepar der hustruen ville donere sine organer mens ektemannen var imot det. De kom frem til kompromissen at så lenge bena ikke ble erstattet så kunne han gå med på det. Selv venter jeg jo på organer hvorfor jeg virkelig oppfodrer alle å om ikke å si ja ihvertfald gi klar beskjed om hva de önsker det finnes jo flere forskjellige måter å gjöre det på. Fra å ikke donere noe overhodet til å donere alt som går. Selv har jeg bestemt at kroppen min kan doneres til forskning - ettersom jeg er fullt klar over at ingen vil ha mine organer.

Det andre programmet jeg har sett er beslektet og hvar en nederlandsk film om retten til egen död som jeg så absolutt er for. Jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke vil bli liggende som et kollie - men at jeg vil ha opbevarende behandling så lenge det finnes utsikter for at jeg kommer til å komme meg tilbake igjen mentalt.