söndag 11 januari 2009

Mikrofilm o mikrofiche

I går ble det mimret på DIS-Norges chatt om datorns barndom innen slektforskning. Jeg har tenkt å mimre litt om mikrofilmer og mikrofiche. For å ta det fra begynnelsen, hva gjelder meg da, så leste min far en artikkel i avisen om at man nå (1970?) kunne slektforske hjemmefra med hjelp av mikrofilm. Ettersom jeg allerede var interessert i slekten og hadde begynt å forske litt så syntes mine foreldre at det var ypperlig for meg. De ville jo gjerne at jeg skulle väre god i noe som ikke de andre ungene på skolen kunne, sånn at jeg forhåpentlig ikke skulle bli mobbet.

Sagt å gjort jeg begynte å låne mikrofilmer av i 1:e omgang svenske kirkeböker og det var ikke lenge för jeg fikk kjöpt meg en egen Vidiolog (mikrofilmsleser) ettersom det var problematisk å sitte på biblioteket som jo var allt annet enn sanert. Hjemme var det jo også mye enklere å sette seg nedpå uten å bestille plass. Husker at 1:e gang jeg ville låne med meg filmerne hjem så visste ikke biblioteket om det gikk ann men da ble pappa sint fordi biblioteket hadde visst i noen måneder at jeg skulle/hadde bestilt en leser. Etterpå har jeg fått låne alle typer mikrofilmer og senere også fiche også fra Riksarkivet i Finland hvorfra man egentlig ikke får låne materialet hjem.

Personlig synes jeg det er lettere å jobbe med fiche pga at det ikke gjör så vondt i hendene, selv om det gjör vondt men det er ofte mere å hente på filmerne ettersom de ofte inneholder flere böker hvilket fichene ikke gjör. En nakkdel med filmerne, särlig för, er at det kan ta lang tid for å få dem og iblandt fikk/får man dem i feil ordning.

Senere lånte jeg jo også annet enn kirkeböker men fant raskt ut at alt det jeg ville ha ikke fantes filmet hvorfor jeg trengte å besöke arkiv rundt om i särlig Norge og Sverige og det byr jo på mye större problemer.

Nå kompletterer jo internett og det som finnes på film/fiche hverandre i stor grad - men mye er jo selvsagt fortsatt ikke tilgjenglig utenfor arkivene. Jeg må inrömme at jeg ikke skjönner de som ikke låner det som ikke finnes på internett men finnes på fiche/film. Det virker på meg som om noen synes at finnes det ikke på nettet så finnes det ikke tilgjengelig.

Jeg må si at Petter Stenes forslag på slekthistorisk forum om at vi forskere kan bytte arkiv med hverandre höres veldig bra ut. Personlig er jeg villig å fremst hjelpe norske av svensk avstamming med å forske gjennom Genline som man jo må abbonere på, det er ikke gratis å lese kilder på nettet som det er i Norge, mot at noen forsker på noen av arkiverne i Sverige/Norge, og tildels også på kontinentet el på ADonline og digitala forskarsalen fra SVAR.

Mine foreldre lyktes til stor grad med å la meg slippe bli mobbet på skolen. Det värste jeg var med om hva gjaldt mobbing på skolen var ikke fra eleverne men fra svenskläreren som hakket på meg fordi jeg slektforsket og det var da ikke noe man skulle gjöre de döde var döde basta og av intet interesse. Hun fikk noen elever med seg men andre stöttet meg og det sluttet med at pappa tok affäre.

1 kommentar:

  1. Bra skrevet Synnøve :) Interessant og lese om utviklingen ang søk i arkiver, med film og fish du har opplevd ....

    SvaraRadera