tisdag 13 januari 2009

Gamle papirer

På DIS-Norges chatt igår ble det diskutert gamle papirer og hva folk kan finne på å hive, dette etter et inlegg på Oddvarmjs blogg. I 1970 döde min mors grandonkel og så kort tid etterpå hans niece min mors tante som var enearving etter onkel Anders og mamma var enearving etter tante Aadel hvorfor vi kom i besiddelse av den gamle apotekergården på Rena - eneste, el ihvertfald et av veldig få hus som ble stående ved hovedgaten på Rena etter krigen, det er med på massevis av fotografier fra Rena stående mitt i hovedveien. Men nok om det. Da vi kom hjem fra England sommeren 1971 skulle selvsagt mamma rydde og ta vare på det hun ville ha kvar för hun og pappa solgte huset. Mamma visste godt at onkel Anders bla hadde slektforskning som hobby og ettersom han også var bibliofil fantes det massevis av särlig slektböker men også noen bygdeböker i hjemmet og disse fikk jeg lov å ta vare på. Men tilbake til mor og papirer hun fant omtrent 9-10 esker benevnt "Private papirer" ettersom hun var redd for at det kunne väre kjærlighetsbrev og lign så bestemte hun seg for å brenne alt sammen UTEN å se på det. Takk og lov gikk lokket av den siste esken og det viste seg at det slett ikke var noen kjærlighetsbrev uten utnevnelser til ulike presteembeder for, jeg tror det var 3, av vores aner. Bla en utnevnelse signert av Eidsvoldsmennene under den korte tid da Norge ikke var i union med hverken Danmark el Sverige. Dessvärre ble alle disse papirene som vi hadde i et bankfakk borte da noen fant ut at det ikke var noe å ha og hivet alt sammen i somres, selvfölgelig uten at jeg visste det. Vi har kopier på noe av det men slett ikke alt. Men man lurer jo på hva som fantes i de andre eskene. Så vær så snille hiv ikke noe för Dere er 100% sikre på at det virkelig ikke er noe å ha.

Onkel Anders hadde også en gammel Biedermeier sofa som husbestyrerinnen sa han hadde kjöpt på en auksjon hvorfor mine foreldre skjenket den bort. Da den ble båret ut oppdaget mamma at hans foreldres navn sto på ryggen og da angret hun seg men da var det jo for sent.

Han hadde også flere albumer som jeg, var jo bare 10 år gammel, dessvärre, rearrangerte billedene i, så nå aner vi ikke hvilke som satt sammen. Det er nok umulig å finne ut hvem som er på de forskjellige billedene - hvorfor har ikke DIS-Norge - som "Porträttfynd" på http://www.rotter.se/?

I hjemmet fantes også en bla en gjestebok og tilklippte silhuetter som har tilhört en av mine tiptipoldemördre.

Da min farfar döde i 1944 så hadde min far gitt en fetter av seg diverse böker og dokumenter fra deres fælles besteforeldres hjem disse fikk jeg mange år senere av fetteren ettersom han ikke heller var særlig interessert i dem. Som om gamle dokumenter ikke er av interesse for Dere gi dem til noen som kan väre interessert isteden for å hive dem.

2 kommentarer: